Noen ganger, for eksempel når man er syk og sykmeldt, kan det være lett å grave seg litt ned. For hva for nytte har jeg nå, og ikke kan jeg engang klare helt å benytte meg av mitt eget kreative hodet eller livslysten heller – da kroppen sier litt stopp også når jeg tar tommel opp!
Likevel gjelder det å ikke gi seg. Jeg husker i hodet sitatet om at det er håpløst og vi gir oss ikke. Det liker jeg! Og da er det egentlig ikke så håpløst heller! Det vil bare ta litt ekstra tid – før jeg er helt på beina igjen. Og tross alt, klarer jeg meg ganske godt i mellomtiden.
Hva følelsene angår, så er de også relativt stabile selv om jeg ikke får gjort mitt daglige. Riktignok blir jeg noe mer firkantet og fungerer ekstra dårlig når rammene ikke er slik de skal være, men utover det – gjør jeg, og de rundt meg, det beste ut av situasjonen. Her er vi!
Med min autismefungering, er det generelt litt sånn at noe må få bestå. Være som det har vært og er. Det kan også være veldig bra! Da kan jeg ha det bra som den jeg er, og kanskje bli satt pris på som den jeg er, i stedet for å oppleve at noen til stadighet vil forandre meg som menneske.
Forandring fryder på noen områder, men det elementære trengs under, en grunnmur til å bestå å bare bygge litt godt oppå. Akkurat som at du er deg og jeg er meg, i det essensielle. Hei! Det tror jeg på for framtiden. Akkurat slik trofaste ingredienser på kjøkkenet kan være bankerens gode grunnlag, som frisk gjær hever bolle. og brøddeigen i det daglige – er det å ha oss selv kanskje det viktigste utgangspunktet for grobunn og personlig trivsel, evt. vekst.
aspergerinformator.com 