Det er enkelte ting, som kjennes håndfaste og ekstra gode for meg. De faller i god jord som gave og hvis jeg sparer til og investerer i bestikk selv. Det er litt som magi – som å få ting inn med teskje, bokstavlig talt!
Jeg føler meg noen ganger «feil» som liker så godt å servere av skikkelig fint bestikk og sånt, når det kan virke litt som noe og noen andre ikke helt kan forstå. Men det å dekke et bord – ned til gaffelens detalj – kompletterer, fullfører og gir meg en helhet å begripe virkeligheten med.
Bestikket fullfører drømmene jeg har – drømmene om å være et menneske som får til å gi noe på samme måte som andre – og de mater det inn som fra uttrykket inn med teskje, som jeg nettopp var inne på.
Å få bestikk i gave gjør meg spesielt godt. Hvis bestikket er ekstra fungerende å spise med for akkurat meg – som hendige og litt små gafler – sammen med å være et fint eller koselig design, takker jeg med nesten hele meg. Og over meg!
Ja, jeg jubler inni meg som jubelbrus og kan skåle utad i glasset, med en kniv ringle til denne skriftlige talen? Vil du komme til høsttakkefest midt i mars, kanskje?
Jeg kjenner nemlig at det er litt ok at også jeg er til, at det faktisk er viktig
at jeg spiser maten min. Selv om jeg uten dette også – uten den indre tryggheten jeg får av å slike håndfaste gode opplevelser – følger kostlisten som jeg skal og etter avtaler med fastlege og psykiater – kjennes detmer innenfor og tillatt for meg på innsida hvis jeg kjenner at jeg ikke sitter alene i tilværelsen min, den noen ganger fastlåste tilstanden.
Takk for all mulig forståelse av det noe umulige ved meg. Velkommen til bords, sitt ned – jeg har også en kakespade (faktisk tre) å servere gjesten deg med!
aspergerinformator.com 