anoreksia nevrosa · asperger syndrom · sosialt · tilleggsvansker

Å leve tett på meg

Jeg er åpen om tilstanden min, nå som jeg er voksen og har fått diagnostisert mitt Asperger syndrom sammen med tileggsvanskene som har satt sitt preg på meg. Men jeg er ikke bare diagnoser. Jeg er først og fremst et menneske. Og det mennesket er noen glad i. Det handler om å møte hverandre. Jeg… Fortsett å lese Å leve tett på meg

anoreksia nevrosa · Hverdag

Tynnslitt

Noen ganger, får fraser en betydning. Som "veiet og funnet for lett." Og det faktum får konsekvenser. Jeg må både spise mer, og får restriksjon som innebærer at jeg ikke får gå turene mine mer. De små avbrekkene jeg setter pris på. I mellomtiden, prøver jeg å tenke på foto og kanskje jeg vil se… Fortsett å lese Tynnslitt

anoreksia nevrosa · Hverdag

Gå forbi

Jeg forlater livet. Ofte. Jeg forsaker maten. Jeg spiser "næring" på resept, slik at jeg ikke går ned i vekt, men jeg tar ikke del i det fine med å samles rundt et måltid. Feire. Sette meg på kafé med en venninne. Jeg bare går forbi. Det betyr ikke at jeg ikke får med meg… Fortsett å lese Gå forbi

anoreksia nevrosa · Hverdag

Hva jeg snakker om når jeg snakker om at jeg sliter

...og alt jeg ikke snakker om. Jeg snakker ikke om at det er med angst jeg står opp om morgen. At jeg fristes til å legge meg igjen, men noen ganger er for redd. For at dagen skal dø og jeg gå opp i vekt. At jeg andre dager må sove fordi dagen kjennes for… Fortsett å lese Hva jeg snakker om når jeg snakker om at jeg sliter

anoreksia nevrosa · foto

Fra knust til kunst

Foto.no, en butikk der jeg handlet kamerahuset mitt og annet fotoutstyr, samt har vært på kurs om makrofotografering, har også et bredt utvalg fotobøker. Jeg fikk tilsendt boken The Gatekeeper med og om fotografkunstner Lene Marie Fossen til denne omtalen. Forsiden Dette er en eksklusiv bok. Påkostet med brettede ark til å folde ut. Livet… Fortsett å lese Fra knust til kunst

anoreksia nevrosa · foto · Hverdag · skriving

Voksensmerter

Jeg går i barndomGnagsår på hælen, skrubbsår på kneetKneler og ber til GudOm evig ungdomet dikt fra 27. juli 2020 med tittel: Voksensmerter Anoreksi er å stoppe tiden. Det er fotografi også. Og for meg, er de to tingene fundament i tilværelsen min. Den syke anoreksien og den friske fotograferingen, som jeg vil si er… Fortsett å lese Voksensmerter

anoreksia nevrosa · Hverdag · samfunn

Smårips

Jeg tenker på de små jentene. De som skal begynne på ungdomsskolen og kjenner på kroppspress. Selv om jeg har anoreksia, har jeg aldri egentlig følt på kroppspresset. Mine vansker kommer innenfra, tror jeg. Frykten for å bli stor, frykten for å være menneske. Jeg husker jeg faket at jeg spiste frokost. Smørte smøreost, tine… Fortsett å lese Smårips

anoreksia nevrosa · tilleggsvansker

To let grow

To let go, er et kjent uttrykk. To let grow, kan være like vanskelig når man har anoreksi og frykter vektoppgang. Gi slipp på kontrollen. La kroppen få alt den kunne drømme om. Det er jeg ikke klar for. Og kommer kanskje aldri til å bli. Det er litt vondt å innrømme. Som om jeg… Fortsett å lese To let grow

anoreksia nevrosa · asperger syndrom · Hverdag

Den gode sti

Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne. Det er disse turene. Som jeg går på, dag etter dag. Rutinen som er så viktig for meg, uten at andre kan forstå det. De kan ikke fatte at det er vanskelig å gå en litt annen vei. Jeg gjør det av og til, men kjenner på uroen.… Fortsett å lese Den gode sti

anoreksia nevrosa · asperger syndrom · tilleggsvansker

Min rigiditet beholder anoreksien

Hadde jeg ikke hatt så uttalte tanker og rigid forhold til meg selv og verden, et firkantet syn og tenkesett, hadde jeg ikke holdt ut sult eller slikt, og kunne blitt friskere av anoreksien kanskje. Men det er noe i meg, som er sterkere enn jeg. Jeg har en sykdom som er alvorlig, men som… Fortsett å lese Min rigiditet beholder anoreksien