Etter at jeg fikk skaden(e) i ryggen, som viste seg å være brudd... på brudd, på brudd... gikk jeg turer hver dag. To om dagen om det ikke var arbeidsdag og en enda litt lengre hvis det var jobb til klokken 15. Det har jeg ikke kunnet gjøre siden oktober. Og jeg tenker - hvordan… Fortsett å lese Skal jeg (aldri) løpe igjen?
Kategori: anoreksia nevrosa
Invitere kroppen på lunsj
Jeg hørte et dikt fra Følg med nå!-boka til Trygve Skaug. Det handlet om å være litt god mot seg selv, og å ta vare på kroppen. Hvor viktig det er. Om jeg er det, er kroppen kanskje snill når jeg blir gammel nemlig. Og i det diktet var det et fine bilder, om å… Fortsett å lese Invitere kroppen på lunsj
Jeg ønsker meg: apotekerkaféen
Mange mennesker, går på kafé av og til. Jeg har liksom ikke noe der å gjøre, sitter som en litt malplassert person med kanskje en Pepsi Max mens andre har kanskje kake, kaffe, en lunsjrett. De får da unna et måltid i de hyggelige omgivelsene, mens jeg vil føle jeg nesten bare kaster bort tiden… Fortsett å lese Jeg ønsker meg: apotekerkaféen
Brist i rygg og karakter, og mestring på tross
I dag er det tirsdag. Jeg har vært syk en stund, men jeg krevde å få prøve å jobbe igjen. Fredag var jeg på jobben min, og selv om jeg ikke kan gjøre alt som før, tenker jeg at det er veldig godt å få føle at jeg gjør noe som er viktig for meg… Fortsett å lese Brist i rygg og karakter, og mestring på tross
Kjærlige kjøkken
Vi har mange sitat, vi omgir oss med, i hverdagen vår. Vi baker dem inn, i daglig rutine. Uten mat og drikke, duger helten ikke, for eksempel. Eller veien til mannens hjerte går gjennom magen. På julemarked i helga (Folkets hus i Ski, lørdag 19. november), så jeg dette gryteunderlaget. Da så jeg får meg… Fortsett å lese Kjærlige kjøkken
Rent bord, julebord
Velkommen om bord! I kveld er det julebord. Jeg skal få stol. Med bordkort ved, tenker jeg, som i fjor. Det er en fin juletradisjon ved jobben min, med julebord. Alle gleder seg sånn veldig liksom, det blir et fellesskap rundt selskap. Vi er sammen, vi feirer hverandre. Alle mann i arbeid koser seg litt… Fortsett å lese Rent bord, julebord
Klovnefjes opp ned
Det var Sand-utstilling i foajéen da jeg var på Kolben 7. oktober for å se Kolbotn fotoklubb sin utstilling i biblioteksgalleriet, og der var disse klovneskålene - plassert slik opp ned - designet av Marianne Aulie. De fikk meg til å smile, og ønske meg en slik til et måltid som skulle kjennes ålreit. Men… Fortsett å lese Klovnefjes opp ned
Bakvendtland
Jeg prøvde nok å være stor og flink da jeg var liten nå er jeg voksen og prøver å være liten jeg er ganske flink jeg får det nesten til
REAListisk kransekake
Med en spiseforstyrrelse, er det ikke alltid man kan spise kake. Med mitt sykdomsbilde, spiser jeg aldri kake. Men jeg spiser med øynene og ørene. Jeg leser og jeg snakker med andre om det de skal spise, hygge seg med. Det blir hyggelig for meg, når jeg vet at de har det bra med det.… Fortsett å lese REAListisk kransekake
Dråper nok
Vi snakker om dråper på mange måter. En dråpe er nok, med Zalo. Dråpen som får alt til å renne over. Når det regner på presten, drypper det på klokkeren. Vi snakker også om væskebalanse. Det å få i seg nok. Det er viktig, når man har en spiseforstyrrelse også. Og akkurat det, klarer jeg… Fortsett å lese Dråper nok
aspergerinformator.com 