Balansekunst

Jeg ferdes mellom egne tanker og følelser. Realiteter og uvirkelighet. Virkelighet og fakta som blir flere enn de trenger å være, for at jeg skal stå støtt. Jeg trenger detaljer, informasjon, fakta på bordet. Uten nok opplysninger om rammene jeg står i, sklir jeg ut, blir usikker og noen ganger litt sint. Nå som jeg er sykmeldt på grunn av kragebeinsbruddet, er jeg mer hjemme på dagtid og det gjør flere timer hver dag mindre forutsigbare. Jeg trenger faste holdepunkt i dem, jeg søker informasjon: Hvem er hos meg, til hvilke tider, hva har dere på planen i dag, lunsj, deres middag, skal vi se på tv på kvelden, jeg kan by på… hvem kommer i natt? Også er det ikke alltid det går an, å gi meg svar for hvordan dagen blir. Det har ikke gått helt opp, de har ikke klart å planlegge kabalen for hvem som er hvor til hvilken tid.

Jeg fyller på med egne ting. Lager mitt eget innhold i dagene mine. Jeg går all in i nye interesser med lister og tall og produksjon. Jeg er i drift, over kjøkkenbenken, hyperfokusert dypt inne i de fineste kokebøker. Det kan nemlig være fantastisk å lære seg noe nytt, som er menneskelig og hverdag til folk flest men som jeg ikke er helt en del av, siden jeg ikke har et normalt kosthold selv. Jeg balanserer opp, med å ha godt nok utstyr og bøker til et langt kokkeliv. Det gir balanse. Det er kunst. Og jeg er en hverdagskunstner, som mestrer i alle fall en flik av det å være til.