Det er forskjell på rødt og grønt. Det er forskjell på sukker og salt, skitt og kanel. Selv eple og pære er helt ulike ting – selv om man kan være både høy på pære og eplekjekk på samme tid.
Egentlig er det fint, med variasjonene. Men det lager også et behov for å kunne se forskjellene og å akseptere de. For eksempel blir det ofte forvirring for mennesker som er fargeblinde og dermed ikke kan skille mellom rødt og grønt, det kan være et problem i trafikkbilde for dem. Det å likevel klare å navigere.
Andre kan kanskje bli irriterte over det som skiller andre ut, eller som gjør at de ikke greier helt det samme som de selv opplever som normalt å fikse. Jeg er på autismespekteret og litt annerledes enn mange andre i min måte å oppfatte verden på og min måte å være i den.
Først var det vanskelig for andre å sette fingeren på hva det var med meg som var annerledes. Det gjorde at diagnosene mine først var litt på siden av det som alt bunnet i, for eksempel, og at jeg hadde det ganske vanskelig fordi jeg følte meg fremmed uten å klare å se hvor skoen trykket og hva som kunne være en bedre sko for meg. Billedlig forklart.
Deretter, når man vet diagnosen, kan det likevel være vanskelig å akseptere helt hvordan andre mennesker fungerer annerledes enn seg selv. Det handler nok om at det er vanskelig å forstå et annet menneske generelt, og spesielt om man har et annet sett å oppleve og fungere på.
aspergerinformator.com 