Jeg har levd både med en virkelighet som er mer alvorlig enn fantasien kan strekke til OG med fantasi og evne til å lage symboler ut fra egentlig ufarlige ting – som dukken på dette bildet svever over gulvet.
I mine alvorlige tilværelser kan jeg ha gjort ting som friske ikke kan se for seg at et menneske gjør seg selv. Man kan være så destruktiv at det går på livet løs. Jeg har både vært der selv og sett andre i slike situasjoner – som det hviskes om ute, og inne på avdelingen går full alarm.
Jeg har også kjent på det å kunne ha litt humor i det vonde. Det har videre også vært – og er i dag – å se lyspunkter i det mørke. Som å ta snøen inn og leke med dukkene i den når man ikke kan få gå ut. Eller som å skrive ordbilder som ikke finnes fra før, om den store verden som…
Bruk fantasien nå: Ser du stjerner, ser du en ny planet, kan vi lande, erobre månen og selv være stjerner?
Det kan handle om å seve i stedet for å bare sveve, nettopp for å overleve. Her er jeg – den dag i dag, med tastaturet under fingertuppene og ofte luft under vingene. På en litt friskere plass i livet mitt er det rom for å bevege seg ut. Og inn, når jeg trenger en pauser fra lydene omkring, for eksempel etter en arbeidsdag eller tur på butikken. Jeg har et ganske så godt hjem!
aspergerinformator.com 