Husker du barnesangen, om å søke skogens ro, høre gjøken ute? Jeg har vært inne med unntak av en fin biltur med besøk i spennende butikk innenfor en av mine hverdagsgleder for tiden.
Jeg har videre tatt det kroppslig sett rolig. Hodet mitt har fått drive med litt skriving og fått lese litt. I det finnes det en egen ro og rytme – en rytme som når jeg er i god flyt som nesten gir meg musikk. Jag danser med fingrene, synger på tastene og skriver fram større og mindre linjer. Jeg legger til eller stryker unna. I det kan jeg gå i pluss samtidig som jeg kanskje oppnår å være mer forståelig for deg, for meg.
Jeg gjesper, strekker meg, galer og kjenner: jeg er en lykkelig løk, jeg mener gjøk! Hehe, så gøy å leke med ordene, selv i hardere redigeringsarbeid. De gale har det noen ganger godt – og de gale er kanskje folk flest? Jeg smiler og ønsker god søndagskveld!
aspergerinformator.com 