Hva gjør jeg om dagene, når jeg ikke kan være på arbeidsplassen?
Man kunne kanskje sagt jeg ikke var til nytte.
Jeg prøver å smile. Ser meg i speilet. Tenker på pyntegjenstander. Hva kjennetegner dem? At de er pene?
Jeg rister på hodet, er ikke spesielt pen. Men de pyntegjenstandene vi setter mest pris på, er ikke det de som ikke bare er pene? Som har noe oppsiktsvekkende ved seg?
Jeg vekker meg selv opp. Jeg minner meg om at akkurat nå, er det viktigste å bli friskere. Og underveis, mens vi venter på at bruddene skal gro, ha det best mulig. Slik at livet har mening her og nå.
Det er å være til nytte. For meg. For de som er glad i meg. Det gir mening – til meg også. Om så mangt! Jeg kan tenke og snakke, på verdens utfordringer og muligheter. Jeg kan leke med setninger og ta bokstaver på ordet.
Jeg kan fremkalle noe nytt. Et tidsriktig bilde på det som er godt, perfekt og pent i lys av livets viktige aksepter og unike perspektiver. Har du kanskje hatt en gammel bestemor som hadde en litt stygg vase? Kanskje opplevde du, at du likte den. Du satt kanskje glad og tilfreds på at hun satte en rose i den. Jeg lover deg, det finnes en rose. Og også en hage med muligheter for grobunn og vekst.
Det er bare en tid – en tid for alt – og derpå et tidsspørsmål som etterhvert blir besvart. Ha tålmod, også med deg sjølv, sier jeg til meg selv og bygger kroppen min opp med selvtillit innenfra. Det kommer andre dager, og jeg kan med bærekraft stå opp i den som er meg, strekke hals og stråle igjen.
Imens jeg venter på helning og tilfriskning, er jeg en hverdagslig solstråle. Her hos meg. Velkommen skal du være!
aspergerinformator.com 