Natt til i morgen 1. mai er en natt det tradisjon tro, i alle fall de siste tiårene, har vært større feiringer – spesielt blant unge og ekstra spesielt for russen av det året. Jeg husker at jeg måtte rekke å bade innen denne datoen det året jeg selv var russ. Brr, til fryd og glede: Det gav en hyllest til å feste i russelua mi.
I kveld kan vi kanskje høre biler rulle. Stereoanlegg buldre. Basen bråke. Ungdommene skråle.
Jeg vil være tålmodig mens det er fest i lufta. Snu meg tålmodig rundt i senga og ligge og tenke og fabulere, drømme i våken tilstand. Jeg kommer ikke til å være en av de sure voksne – selv om jeg absolutt er av de voksne nå – som blir irriterte.
Bekymret kommer jeg til å være. Selv om det er fest og moro for flere – ja en stor gjeng – kan «festlighetene» også skape fare. For seg selv eller andre man er glad i.
Å spille høy musikk ute i kveld, er greit for meg – bare alle er så greie som mulig med hverandre. En liten apell: Feir med omtanke, for hverandre.
aspergerinformator.com 