I dag er sykehusdagen. Det er en dag for røntgensyn – i det minste røntgenundersøkelse.
Jeg håper svarene legene får, kan vise vei: – til meg. Peke mot en hverdag der jeg kan få gjøre mer av mine faste oppgaver igjen, som å fylle stillingen min på arbeidsplassen. Jobbe godt og likevel ikke ha så mer fysiske smerter likevel.
Jeg håper at jeg i kveld, når jeg er hjemme igjen, kan smile og si at jeg tror vi har landet på noe som kanskje kan gi meg: håp om bedring. Blir jeg bra nok? Er jeg verdt det?
I morgen skal jeg våkne og si til landet og de som finnes her – inkludert meg selv: Gratulerer med dagen! Uansett, tross det kanskje ikke går godt i dag.
aspergerinformator.com 