Jeg har gått en del i sommerkjoler allerede. Det føles lett og fint og samtidig søtt og feminint. Jeg både vokser og blir liten på en gang. Vokser med gode følelser og sklir fint inn i flere slags kjoler.
Jeg syns kroppen kan være litt vanskelig å begripe og å gripe an. Det er kke alltid så godt å si hvor den begynner og slutter, når man liksom svever litt rundt i usikkerhet eller bare mangel på å forstå når det ikke er konkret, håndfast, jeg til å gripe an og begripe. Kroppen er jo foranderlige fenomener – fra vi blir født til vi dør.
Kroppen er i bevegelse nesten hele tiden. Vi ser det ikke i det daglige stort sett, heldigvis, men vi ser det når vi ser litt over tid. Som at en baby blir et barn som blir ungdom som blir voksen som blir middelaldrende. Har jeg rynkene på plass, nå?
Uansett, jeg er litt mer på plass de siste dagene. Jeg har brukt en liten BH – det pleier jeg egentlig ikke siden jeg er så liten der i front, men å ha den på kroppen har følt meg litt mer topp. Litt mer som andre. Og noen ganger kan det være fint også – hvis man samtidig kjenner seg som seg. Det gjør jeg når jeg fysisk kjenner kroppen min, mot bh-stroppene. Det gjør meg godt.
Jeg har også hatt på strømpebukser som er finere enn de svarte jeg brukte i vinter. Jeg har lett etter noen nye i helga som var, uten å finne. Å kjøpe noen strømpebukser, er en relativt liten investering i forhold til hvor sentralt det kan kjennes å faktisk kjenne kroppen og også ha det litt ok inni den. Jeg endte med å bestille noen på nett, jeg håper de kan fungere godt og gjøre meg godt – på innsiden og ut.
aspergerinformator.com 