Når man snakker om å være gullfisk, viser man gjerne til å glemme fort. Mange på autismespekteret, tolker ord helt bokstavlig. I den forbindelse vil jeg skrive litt om mine tanker rundt å være gullfisk, bokstavlig talt!
Mange av gullfiskene som lever, har folk i boller eller andre mindre akvarium. De må ofte leve én og én eller som én av to der, de sees sjelden i stim.
Dette stimulerte meg til å tenke på det sosiale. Mange på autismespekteret er litt for seg selv, flere av oss har ikke kjempemange sosiale relasjoner på en gang og er ofte ikke å se i så store flokker. Men jeg husker spesielt godt – i motsetning til mang en gullfisk, om vi skal tro hypotesen.
Kanskje kan jeg være en glimrende gullfisk utenom det vanlige, som glimter til med eksepsjonelt ålreit hukommelse? Skål, for et snev av humor og selvironi! Tross alt fins det glede også i det særegne.
aspergerinformator.com 