Jeg prøver å navigere rundt, småsnakke med andre rundt meg. Men min small talk virker ikke til å være sånn som de andres. De andres virker løs, ledig og spontan. Dere klarer å skyte inn noen ord når dere har lyst, og å skravle videre over tausheten hvis den oppstår.
Jeg også snakker lett og ledig om mye. Men jeg trenger virkelig å knytte praten inn i en form. Jeg har faste fraser jeg stiller daglig. Jeg får ikke ro inni meg til å fortsette å snakke videre, før jeg har fått svar på det ene og det andre.
Andre virker ikke til å redigere småpraten sin slik. Den kommer og går, tilfeldig som promp. Og oppsiktsvekkende nok: jamfør neser som har greie på sosial omgang lukter den lukter stort sett godt.
aspergerinformator.com 