Et flertall er tilbake i hverdagen sin etter ferietid. Til uka, begynner også flere av de høyere utdanningene og grunnskolen kommer i gang rundt den nittende august.
Jeg har tenkt en del på, når jeg er på vei til eller fra noe – enten jobben min eller en avtale på fritiden – at jeg hadde blitt veldig stresset hvis jeg var avhengig av kollektiv transport på strekninger der det ofte blir uforutsette hendelser eller signalfeil på togreisen.
Jeg kunne hatt god tålmodighet med den jevne forsinkelse, men det å alltid frykte at jeg kanskje ikke når frem – hvis det er et tidspunkt andre trenger at jeg inntreffer på – ville vært vanskelig for meg.
Jeg tror ikke jeg er den eneste i den båten, man trenger ikke ha verken asperger eller angst for å ha behov for litt kontroll og forutsigbarhet. Det er viktig å rett å slett å kunne regne med andre slik at man selv kan kunne være medregnet der man skal være, på rett sted til rett tid.
Jeg håper at disse linjene en dag ikke er så sentrale for mange folks hverdag – at toget for eksempel blir lettere for at alltid «går på skinner.» At teknologien ikke svikter oss. I forbindelse med samordnet opptak i år, hørte jeg i en nyhetssending at vi (samfunnet vårt) trenger «sykepleiere, lærere og: vi har alltid bruk for IKT-folk».
Akkurat hvem og hva som er er «IKT-folk», kan virke litt diffust for meg. Men jeg håper kanskje at framtidas IKT-folk kan fikse litt da, i retning av at kollektiv reise blir mer pålitelig og transportmidlene til å regne med. Når kollektivtransport fungerer og rutetabellen er til å stole på samt at det er enkelt å ha gyldig billett, er det en behagelig, god og litt mer miljøvennlig måte å reise på.
Lykkeligvis har jeg selv bare omtrent en kilometer til arbeidsplassen min, men jeg tar meg ofte i å tenke på – og sende de beste ønsker til – alle de som er avhengig av buss og tog, og kanskje også må rekke hjem for å hente barn i en barnehage absolutt før klokka fem!
aspergerinformator.com 