Kan du huske, kanskje du var barn eller tenåring? Ble skikkelig irritert og slengte igjen døra på rommet ditt. Aldri skulle du komme ut igjen til det urettferdige for eksempel? Jeg smiler litt og prøver å se for meg hvis alle voksne kunne storme ut av verden og inn på rommet sitt på den måte når som helst! Det hadde blitt litt av et sirkus.
Men jeg tror også det kunne vært litt sunt, og kanskje forhindret noen større konflikter og sosiale kriger? Kanskje hadde man ikke vært skuffet over hverandre over så lang tid, om man bare kunne stormet ut av den kjipe situasjonen? Sånn for et minutt eller to, lukket døra helt konkret?
Jeg er litt ømtålig for lyder og responderer også dårlig på det uforutsette – begge deler relativt typisk for mennesker på autisme-spekteret. Når jeg skvetter, kan jeg bli skikkelig satt ut. I går var det plutselig en person rett utenfor da jeg åpnet døra, og jeg skvatt så til at jeg nesten gråt – enda det bare var et helt vanlig og hyggelig syn med den personen! Hvis det i tillegg, kanskje om jeg er litt engstelig, blir mye eller høye lyder, syns jeg det kan hjelpe meg godt å finne balanse igjen det å nettopp stenge lydene litt ute, som å lukke igjen en dør eller sette på en lyd som trekker til seg oppmerksomheten min, som musikk! Ja, det blir musikk i mine ører og i går koste jeg meg masse med Bjørn Eidsvåg – også under åpen himmel!

