Jeg går i gamle dager. Reiser i historien. Bladde opp i Ingrid Espelid Hovigs Høstetid. Jeg kom med inn i tralten og spilte opp: lagde en hyggelig kveld med min nattevakt der jeg før vakta lærte meg å lage eplegrøt, en tradisjonsrett og slett!
Jeg gikk tilbake i den moderne historieboka internettet er, leste fra sidene på norsktradisjonsmat.no: «I boka «Fjordamat» (Kongsvik og Størfringsdal, 2008) kan vi lese at ulike typer fruktsupper og -grøt ble mer vanlig fra slutten av 1800-tallet og utover. Det var på denne tiden husmorskolene kom for fullt i Norge. Mange unge jenter kom tilbake fra husmorskolen med nye impulser og selvskrevne kokebøker som blant annet bidro til å gjøre fruktsupper, kompotter, puddinger og fromasjer mer og mer vanlig.
I Sogn og Fjordane ble det bedre tilgang på sukker etter 1.verdenskrig, og dette ble tatt i bruk i konservering av frukt og bær, men også i ulike fruktdesserter. Slike var mye brukt utover på 1900-tallet, etter hvert også som hverdags-desserter.»
Det inspirerte meg til å skrive litt om gleden ved tradisjoner for meg, det å ta vare på noe jeg husker eller har hørt fra gammelt av. Jeg setter nok litt ekstra pris på det vante og faste, også fordi jeg takler forandringer mindre bra om jeg ikke har oversikt over dem spesielt.
Jeg kjenner til at det var vanlig med dessert så godt som hver dag, gjerne fruktgrøter og dessertsupper en del av ukedagene før i tida. Fra jeg var liten, husker jeg også andre ting som er gått ut i glemmeboka: Som hjemmelaget pizza med røkte kjøttpølser! Jeg syns den var fortreffelig, og å mimre til den gir meg gode følelser innvendig. Jeg smiler utenpå!
I tillegg husker jeg godt Kvelden før kvelden på nrk, som også sendes den dag i dag, som helt perfekt tv-underholdning på lille julaften. Men da med et litt annet kjøkken-innslag enn i dag. Den gang da var det Ingrid Espelid Hovig som laget juleribba.
I tråd med alle disse gode minnene, brukte jeg Espelids oppskrift da jeg ville prøve meg på eplegrøt. Den luktet nydelig og med hennes tips i oppskriften om å drysse litt sukker over grøten når den er lagt i serveringsskål, unngikk jeg også snerk. Dette var ikke noe herk, bare kjempegøy mestring til glede – å dele. I kveld vil jeg se om den gamle oppskriften på eplekake – også hentes fra hennes reportoar – er en god slager å servere på en god søndag. Jeg har også hentet opp musikk fra 90-tallet, nokså moderne men likevel en annen tid med andre levende helter, i Spotify. Gode minner, om igjen, er kanskje også det som gjør at jeg liker repeat på stereoen av og til.
aspergerinformator.com 