Jordgods

Jeg er ikke noen miljøaktivist, sånn som for eksempel Greta Tunberg, selv om også jeg har et detaljfokus og lett går all in for noe når jeg begynner å sette meg inn i det. Jeg innrømmer: jeg er ikke engang flink til å være miljøbevisst i hverdagen min. Jeg velger for eksempel ikke bare bedrifter som er mest klimavennlige eller å sjelden kjøpe det jeg ønsker å ha eller bruke.

Men jeg kan oppleve situasjoner der det stiller seg litt annerledes. Der jeg kan måle gevinsten av miljøvennlighet i noe konkret, får jeg bedre og ganske godt til å ta miljøvennlige valg. Da tar jeg hensyn til klima indirekte som gir utslag direkte. Eksempelvis som at jeg bruker handlenett – og gjerne på Coop der jeg også får bonus for å gjenbruke.

En annen konkret «gulrot» jeg kjenner for tiden, er ved å dyrke og dra nytte av det som spirer og gror. Jeg har fått og gitt – rabarbra, epler, rips, squash. Nyttevekster blir omformet hos meg til noe jeg kan lage og servere andre omkring meg. Nå for tiden dyrker jeg også små cherrytomater, det er kjempegøy, og litt urter både ute og inne. Da ser jeg så tydelig hvordan plantene og vekstene responderer på godt stell – og jeg stiller opp med vanning, gjødsel, urtepotter eller annet som trengs.

Til dette passer uttrykket: Alle monner drar, sa musa og tissa i elva». Jeg vet godt at det jeg gjør er lite, og også egentlig ikke så miljøvennlig fordi det på en måte er overflødig glede, men jeg føler at det har grobunn og livsverdi og at jeg kan se jordas kvaliteter og dermed kan være med på å støtte norsk produksjon, gammelt håndverk og eldgamle tradisjoner. Jeg blir også med i nyvinning og tanken på å ta vare på jorda vår. Det er jordgods verdt å verne.

Jeg ser ut av vinduet. En tomat har blitt oransje og kinnene mine blir rød og ydmyke. Takk for jordas mirakler, og evnen til å se: at vi lever, tidvis i symbiose.