Når vi kommer til verden fødes forventninger. Vi lærer snart: å krabbe, bable, gå og skravle! Vi går over til barnehage, skole, universitet. Bryllup! Vi hører stadig om dåp eller navnefester, fødselsdager og begravelser. Livets gang, i takt og tone. Livets tralt, på det gode og det tunge.
Da jeg var relativt liten, var jeg også observant og fikk med meg detaljer – som nå. Jeg sattog lyttet til Lys og varme av Åge Aleksandersen og hørte – tunge stunder. Jeg regnet de med og tok de som god fisk og reelle fakta.
Jeg sitter av og til og reflekterer over akkurat det barne-minnet – hvordan jeg fanget opp akkurat tunge stunder tross jeg hadde det veldig stabilt og godt. Hva var jeg redd for? Visste jeg at livets realiteter var flere?
Slik er livet: det er alt som er i liten skrift. Skjulte baksider, mulige komplikasjoner. Livet er ikke «bryllup» som vi forventet. Det er kanskje mer drømmer med alle forbehold, regler og konsekvenser inkludert. Ting, ogå ofte uforutsette, som kan sette en stopper. Festbremser!
Altså: Livet er ikke en rett vei, men asfalt full av huller og fartsdumper. Og likevel skyter vi fart, for vi har så innmari dårlig tid! Det kan føre til kollisjon, med ytterligere og de største konsekvenser.
Når jeg skriver slik kan jeg kjenne meg både heroisk og bli dødsredd. Jeg kan sende meldinger til de jeg er glad i og skrive om at jeg håper jeg lever lenge nok til at vi opplever mye godt, sammen. Også med meg? Er det mulig å like den rare jeg er – med rigide tanker og opphengte nykker?
Jeg tror det, at det finnes hjerterom til meg noen steder for jeg tror jeg er et menneske som ser andre. Jeg tror jeg greier å verdsette individet og se fellesskapet. I det «negative ved meg» kan jeg finne noe bra som at: Jeg liker når hodet mitt finner løsninger, nettopp gjennom å tenke både innenfor og utenfor boksen på en gang: altså observere essensen og finne den rette detaljen til å ordne opp. Jeg blir som én tapt nøkkel til en rusten lås. Ps: gammel kjærlighet ruster ikke!
Ps2: Kanskje ble denne notisen til: livet med store overskrifter likevel (størst av alt er jo kjærligheten!).
aspergerinformator.com 