Jeg har en hettegenserjakke der det står: I love someone who is autistic etterfulgt av et parents med «ps it´s me».
Noen ganger, er den jakka ekstra god å ha på seg. Når jeg har den på, har jeg liksom gitt meg litt rom og litt kjærlighet, til også det mennesket jeg er – som man noen ganger er ålreit fornøyd med og andre ganger kan synes det er litt vanskelig å være.
Å ha autisme er noen ganger å ikke møte forståelse, nettopp fordi noe av det jeg føler på føler ikke andre på samme måte – sånn i grove trekk. Det betyr ikke at folk er hensynsløse eller vil meg vondt, men de kan kanskje misforstå mine ønsker, behov og setninger. Jeg kan falle i feil jord når jeg prøver å være rett. Og det som var ment helt hverdagslig eller ålreit rundt meg, kan jeg ta galt opp.
Da er det godt, for eksempel når jeg har følt meg litt på gyngende grunn i noe sosialt, å krabbe opp i stolen min med jakka på – og å for eksempel ta den på neste morgen, når hverdagen står for tur med dagens arbeidsoppgaver og gjøremål – i samspill med andre.
aspergerinformator.com 