Tidligere denne uken kom det opp et minne på Facebook (se under). Det var fra veggen min – jeg delte på statusen min at høsten er vakker. Jeg hadde fotografert og skrevet akkurat det.
Statusen var på flere måter et bilde i mørket, i en ganske dyster livssituasjon. Også da, så jeg lys! Nesten som at jeg selv er lys og glad, bare for å få være til og se livet omkring meg?! Fargene, naturen og noen ganger mennesker gjør godt og livet verdt og leve. Flere ting, kan ha og har verdi. I dag verdsetter jeg selv de tunge dagene som var da og så klapper jeg akkurat nå forsiktig, en liten applaus, og sier: «takk for at jeg hang med.»
aspergerinformator.com 