Noen ting, endrer seg på veien. Andre ting, kan gjenta seg og man kommer liksom aldri ut av dem. En evig karusell.
Slik kan det være for meg å ha autisme. Både om man ser stort på det og i det små: som at jeg stiller de samme dagligdagse spørsmålene hver dag og gjentar de samme vante rytmene rundt for eksempel prissjekking på nettet. Jeg fordyper meg i det uvesentlige, som gir en trygghet og stabilitet. Jeg trenger den, og når jeg finner ut noe bra nettopp på grunn av dette, elsker jeg karusellen og at jeg er på den, tross andre kan bli kvalme av kjedsommelighet kanskje?
Jeg er absolutt underholdt. Hvert eneste våkne minutt, av en aktiv, kreativ og ganske glad hjerne.
aspergerinformator.com 