Jeg strever. Med å være til, av og til. Det gjør jeg gjerne i større grad når jeg sliter med å finne plassen min, føle at jeg hører til.
Noen dager er bedre enn andre. Tirsdag for eksempel, opplevde jeg å føle meg inkludert på jobben hele arbeidsdagen. Jeg deltok i samtalene og var med. Også inni meg. Til lunsj, fikk jeg beskjed om at plassen mi var holdt av, da jeg trodde det var fullt der og valgte en annen. Da våget jeg meg bort, likevel, og fikk snakke med de som hadde tenkt med ved bordet. Sitt, mitt.
Slike små ting, kan bety så mye for meg. For hvordan jeg føler meg men også for hvordan jeg fungerer. En arbeidsdag der jeg vet hvor jeg skal sitte, også i lunsjpausen, gjør at jeg er mer fokusert og fikser dagen bedre. Jeg blir ikke så usikker og begynner ikke å analysere og lure på – skal jeg ikke være til?
Jeg blir også flinkere til å bruke ord og ikke være overlatt til gjetning, når jeg føler at jeg er i alle fall litt likeverdig og ok å være sammen med. Selv om det kanskje bare gjelder arbeidstiden?
Hjemme føles det også godt. Jeg får til kommunikasjon og samspill når rammene rundt er som de skal være hos meg. Jeg føler meg trygg, ivaretatt og ganske glad! Jeg kan ha det bra. I morgen får jeg besøk. God helg!
