Jeg prøver å tenke… på det som holder meg her. Det som får meg til å føle meg i den syvende himmel når jeg er på jorda. Det som får hjula og meg selv til å gå rundt. Og «pedalen» er flere ting!
Det er familien min.
Den er hverdagen, også med jobb, der jeg er til nytte.
Den er bøker å lese, det er skriving,
den er nye ferdigheter å lære.
Det er naturen.
Den er årstidene som tar over etter hverandre, i tur og orden.
Den er logikk. Den er system. Den er to pluss to. Og den er vi.
Ikke som noen kjæreste, det har jeg ikke. Men to og to kan være andre ting. Nettopp bare det å føle seg som en enhet i en større andel, som for eksempel der man bor, i kommunen sin, eller i samfunnet.
Nå for tiden koser jeg meg med Håndball-EM, da hører jeg bjellene og kjenner igjen på det å stå sammen. Heie fram. Juble. Krible i magen, bevege seg fram på sofakanten?
aspergerinformator.com 
Fint skrevet og gode tanker! Men det er få ting som er så bra som kjærlighet, og spesielt kjærlighet hvis du har en kjæreste. Husk, det finnes noen for alle!
LikerLiker