Jeg tenker på stort og smått. Noen ganger bare enkle detaljer som jeg elsker å planlegge, sette i system, utforme på min måte og utføre. Andre ganger er det samfunnsrelaterte, større linjer som skriver seg fram i hodet mitt. I dag vil jeg sette noen av dem på skjerm.
I byene hender det at det kan ta lange stunder mellom hver gang man virkelig opplever stjernene. Stjernehimmelen forsvinner i byens elektriske lys. Det har fått meg til å tenke på – og få øye på – byens menneskelige stjerner som muligens finns der ute, akkurat nå.
For eksempel han som står og selger =Oslo, et ærlig arbeid for å få hverdagen til å gå opp – både i form av å kjennes meningsfull og i å gi den nødvendige inntekter til verdig livsopphold. Jeg ser en dame som takker nei til å kjøpe Juleboka akkurat i dag, men som likevel tar seg tid til å stoppe opp og si: jeg likte den fra i fjor skikkelig godt og riktig god jul
Eller ei jente som putter en femmer i Frelsesarmenes gryte selv om hun muligens hadde mest lyst på en ny mascara for å gjøre seg juleballfin for en kommende flamme. Jeg kjenner det krible, nervøst og lykkelig inni meg mens det klirrer i gryta.
Jeg ser fyren i dresskledd jakke som løper til trikken, tenker på miljøet men aller mest: må bare rekke hjem klokka halv fem, så han kan hente jentungen i barnehagen, fyke sammen med henne hjem, få i gang middagen og se Stjernestøv på tv!
Dette var dagens tenkte bystjerner fra meg til deg. Jeg ser: du smiler litt, lyser opp og er: enda en mulig stjerne for meg.
aspergerinformator.com 