Jeg tenker. På årenes løp. Hvordan vi løper av gårde som hamstre i et hjul – heldigvis. Jeg mener – det at vi kommer tilbake til noe av det samme! Som person med Asperger syndrom setter jeg særlig pris på at noe er ved det vante. Jeg verdsetter gamle ting om igjen, kort sagt. Eksempelvis det jeg husker fra jeg var barn, litt som eventyrenes evige repetisjon.
I dag får jeg besøk av foreldrene mine og jeg har satt sløyfer på tallerknene. Jeg gleder meg og gleder meg over…. Det er nemlig et eventyr med happy ending så langt å få til hverdagen, på den måten som jeg kan når noe er som det alltid har vært og å kunne dele den med menneskene som har støttet meg i det vanskeligste av det vanskelige og i det veldig veldig fine, som livet mest har vært og er tross alt. Jeg dekker bordet og sier vær så god – jeg vil at det skal vare. At livet skal være. Med de jeg er glad i. Bli. Ut min tid.
aspergerinformator.com 