Noen ganger er det fint å forestille seg, hvordan det kan være å være for et annet menneske. En tilfeldig. Kanskje ei dame på butikken. En ung mann med avisa under armen. En bestefar med en syvåring i ballkjole i hånda.
Hva dere drømmer om, i hverdagen, kan jeg sitte og fabulere på. Akkurat nå: De livsomveltende gledene, som en lotto-gevinst eller et møte med ditt livs største kjærlighet. Jeg kan leke hemmelig journalist, jeg kan være journalfører på et velværesenter. Hva ønsker du når du kommer inn av døra, at det ligger en uåpnet sjokoladeplate ubrukt som en rein dag? Eller en sjokoladeplate som er åpen, lettvint og «lovlig» å forsyne seg av? Vil du ha noen å sitte ned ved bordet med, eller vil du ha en stund for deg selv? Hva er en morgenstund med gull i munn, har du noen favorittfrase? Hva er det første du gjør når du står opp om morgen? Tar du kaffe eller klær først?
Jeg krøller sammen spørsmålene, tankene bretter jeg til ufoer. Jeg vet, kanskje er jeg som fra en fremmed planet for flere av alle disse menneskene. Men jeg er også: så nær jeg kan komme. Og jeg kjenner at jeg har det ganske godt med å ikke ha en stor omgangskrets som trenger meg og regner med meg. Jeg har nok med å være til for de som virkelig er glad i meg, mens jeg sitter her og er redd for å forsvinne ut av tiden. Nyter dere tiden, sammen med meg? Jeg håper, ønsker og kjenner: jeg er her og har det veldig mye veldig bra.
aspergerinformator.com 