Hverdag med hvilepuls

I dag er det fredag. Kollegaene mine var på jobben. Jeg var ikke der. Det er ikke fordi jeg har ferie eller skulle noe spesielt. Det er bare fordi jeg er gradert sykemeldt på grunn av spesielt de nyeste bruddene i ryggen min.

Hva føler jeg om det i dag? Normalt sett liker jeg å gjøre jobben min – koste hva det koste vil. Men i det siste har jeg hatt så mye vondt at jeg i alle fall forsøker å sette pris på dagene i mellom jobb der kroppen kan få være i litt andre stillinger.

Likevel, tankene mine går flere ganger om dagen til jobben også. De fine folka man møter gjennom å ha et felles virke. Men i dag har jeg kost meg hjemme og bare sendt noen gode tanker, og et håp om at jeg en dag fungerer greit nok igjen til å være like god arbeidstaker som jeg ønsker, burde, vil, skulle være, har vært.

Også takker jeg. For at det er mulig i dagens Norge å både få hvilt en syk kropp litt OG kunne få jobbe det kroppen tåler.

Riktignok tøyer jeg nok grensene litt. Jobber når folk flest, sikkert hadde holdt seg hjemme. I dag klarer jeg likevel å føle at hjemme var best. Og nå er det helg og jeg gleder meg til å både ta vare på dagene og feire meg litt – i morgen den 18. januar.