Torsdag eller liksom-fredag

I dag var ukas siste arbeidsdag for meg ettersom jeg er gradert sykmeldt. Det gjør at jeg mister litt grepet hvilken dag som er hva. Jeg kan ta meg i å tenke:» I kveld er det The Voice,» men det er selvsagt å gripe helga for tidlig an.

Jeg med Asperger syndrom, setter pris på å ha oversikt og kontroll på ukene mine. En del rutiner holder dagene både sammen og fra hverandre. Når strukturen endres litt, som når man er syk, kan jeg lett kjenne meg forvirret, desorientert og usikker.

For å samle meg sammen, pleier jeg alltid ha meningsfulle dager. Også dager som er mer i dvale, har stor verdi. Jeg fyller de med ting jeg bryr meg om. Jeg kan ha små gjøremål som å gjøre det litt ekstra koselig hos meg, planlegge neste besøk, lese eller skrive her på bloggen til og med – det er også noe som skal gjøres, og som av og til kan være både nyttig og kanskje kjennes verdifullt. At man har en mening, selv om ikke så stor, bare med å gjøre seg opp tanker rundt forskjellige ting.

I kveld har jeg lyst til å fikse litt til helga. Jeg får to besøk og på det siste blir det bursdagsmarkering igjen. Jeg gleder meg til å bake en kake lørdag kveld til gjestene mine og kanskje dekke bordet fargerikt og fint? Eller mer nøytralt og stilig? Livet er åpent – til å prege eller fargelegge. Noen ganger helt som man selv vil.

Samtidig er det fint at noe har faste former. Når rammene rundt meg er trygge og stabile, er jeg mer robust for forandringer. Også forandringer jeg egentlig ikke ønsker, som at jeg ikke kan gjøre jobben min på heltid. Derfor har jeg det nå fint også når jeg må være hjemme, fordi rammene er gode og jeg klarer å gjøre meningsfulle og gode ting her hos meg – både for meg og sammen med de rundt meg, både de som har meg som arbeidsplass og min familie på besøk og mine kommunikasjoner ute i verdensveven på for eksempel sms, e-post og messenger.