Jeg liker så godt å være til, oppleve mestring, glede, samtaler og opplevelser i hverdagen til å dele. Jeg kjenner meg også som en verdsatt ansatt.
I går var jeg på jobben min, men smertene jeg har med bruddene er ikke helt til å bære og i dag som jeg er hjemme jmfr. sykemeldingen (skal jobbe igjen torsdag) er jeg veldig preget. Både av gårsdagen og tingenes tilstand i dag. Jeg måtte begynne dagen med smertestillende, jeg som svært sjelden tar den tabletten.
Men dagen har likevel også vært fine ting – tross jeg kjenner meg tiltaksløs og tilbakesatt når jeg har så vondt. Da er det vanskelig å leve seg inn i bøkene, klare å engasjere meg selv i noe annet enn det man kanskje skulle ha gjort. Eller ønsket å kunne gjøre, som å mestre arbeidshverdagen- Og nå er jo det ikke mulig.
Likevel. Finnes et mulighetens marked? Jeg tror det. Jeg kan finne hyggelige ting å bry hodet mitt med i kveld. Samtale mellom meg og andre. Farmen sammen på TV. Kanskje kan husmor prøve den nye moppen sin?
Jeg har fått gjort noe praktisk og godt allerede. Jeg hadde timen min med psykiateren, hun kommer hit jeg bor. Det fungerer godt.
Oppsummert: en litt trasig dag er også full av kontraster. Jeg kan lyse opp innvendig og se fram til for eksempel neste besøk. I slutten av uka kommer også venninne på besøk – og hun ar bursdag akkurat i dag. Hurra!
