Jeg liker å sette ord og bilder på ting. Jeg har tenkt på det vanskelige som man av og til må gjøre. Som å slutte med noe en liker å gjøre og kanskje er dyktig på. Til fordel for: livet/å overleve.
Jeg har prøvd å beskrive det slik de siste dagene: Tenk deg at du har en arm som er veldig syk (sånn som en syk arm med koldbrann kan smitte og påvirke resten av deg, og tilslutt drepe). Du velger å amputere armen, armen som er skikkelig bra og viktig for deg å ha i hverdagen, nettopp for å selv å kunne leve videre.
Du gjør et gigantisk kompromiss. Likevel – en pris som må betales, så får vi håpe… det er vært at jeg er her på jorda. Uten «armen min» (dvs. noe annet som har vært en stor og sentral del av meg, både av identitet, gjøremål og mål/retning på livet).
aspergerinformator.com 