Noen ganger leker jeg med tanker i hodet mitt. Man har ikke mer moro enn man lager selv, vel. Hihi. Men altså, hver søndag leser jeg ukas tilbuds-annonser fra dagligvarebutikkene. Uka vi nå legger bak oss, var utvilsomt preget av dagens morsdag! I Norge faller morsdagen på andre søndag i februar hvert år.
På mandag fikk jeg da en morsom tanke i hodet. Jeg tenkte: de som ikke er mødre, burde kanskje kjøpe en sånn marsipankake som er avertert, og spise helt selv! I det minste en blomsterbukett å rose seg selv med, bare for at man er et menneske tross man ikke har barn selv.
I dagens samfunn er det mange som ikke har barn, likevel så er det noe med det for oss damer – det at man kanskje hadde en forventning til at man skulle bli det eller at man ofte blir spurt av andre om man har barn, og så liksom må si nei. Og er det da det er «normalt» og mest akseptert å si: nei, dessverre?
Jeg velger å ikke pynte sånn på det. Det er sånn at jeg ikke kan få barn, men jeg tror heller ikke det hadde vært så enkelt i hverdagen for meg å ha et barn – selv om jeg både håper og tror jeg ville vært en god mor tross min annerledes funksjsnsvariant. Jeg er jo empatisk og går ofte all in i alt og alle jeg bryr meg om.
Men jeg legger ikke skjul på: jeg setter litt pris på å ikke ha alle lydene en barnefamilie har i huset sitt. Eller å slippe å ha ansvaret for å beskytte mot en verden jeg selv heller ikke helt klarer å forstå.
Likevel: jeg liker barn og er glad i noen. To er også i familien min og det er ganske så superfint å være tante også. Kanskje fortjener akkurat den tanken en bukett tulipaner i dag? Med grønne stilker som spirer i håp. Gratulerer med morsdagen!
aspergerinformator.com 