Da jeg var ungdom var jeg ganske usikker på meg selv. Jeg var redd sosialt, fikk det ikke helt til. Det som andre trivdes med! Jeg var også sjenert og jeg husker godt da vi var på utdanningsmesse på Sjølyst for å lære om mulighetene våre videre.
Jeg husker at det var noe annet der enn bare stands om skoler og yrker. Jeg husker at det var en stand der de unge kunne få prøve å tre på kondom, og få et kondomsertifikat. For sikrere utrpøvign av det seksuale livet. Jeg kjenner enda i kroppen hvor klønete jeg kjente meg – aller mest på innsida – og hvor godt det hadde vært om jeg mer gled i ett med de andre. Lo og koste meg.
Jeg gjorde ikke det. Men jeg har klart å få et mer avslappet forhold til prat om slike temaer nå i voksen alder, tross jeg aldri blir noen ekspert på verken sexliv eller det enda viktigere: kjærlighet. Men jeg elsker meg selv litt av og til, det er viktig, at jeg ikke er i bare en sånn hatrelasjon der man vil synke ned i gulvet på Sjølyst ved fokus på meg. Og jeg er også god: på å være glad i mine nærmeste. Og med det, kjenner jeg meg beskyttet og trygg – også i meg selv. Selv uten noen fornyelse av et kondomsertifikat.
Spøk til side, jeg synes det er godt å kunne reflektere litt over ting sm er vanskelige. Både det som var vanskelig som ung, det som går mer over til å bety mindre og det som alltid vil være essensielt.
aspergerinformator.com 