Vi kan snakke om mur mellom mennesker og mur mellom det man får til eller får lov til og det man drømmer om og ønsker å få kunne gjøre. Noen ganger er murene høye. Barrierer å komme over. Andre ganger, kan de være lave, som på bakken på bildet her. Og det tar jeg med meg som en inspirasjon til å våge å hoppe over hindre. Men mest av alt: velge meg selv, velge det som er viktig for meg og som derfor kan få betydning for de som jeg bryr meg om også. Litt både reell glede og god smitteeffekt. Smil og kryss i taket, vi er på tv – er det Big Brother eller et humoristisk skjult kamera?
Jeg kjenner at tankene spretter av sted. Kanskje var alt dette «tøvet» umulig å følge, mens du leser innlegget mitt. Likevel, jeg velger å skrive og å dele det. Jeg tror det kan gi et bilde av hvordan hodet mitt oppfører seg, assosierer og lager seg en vei? Både i det mulige og det umulige. Litt som en surviver, som riktignok noen ganger er på villspor.
Noen ganger når hodet er på denne måten, kan spesialister tenke at jeg er avsporet eller fiksert. Litt som psykotisk eller manisk på en gang. En spinnvnn karusell, til å hoppe av i fart? Med resultat knall og fall?
Stort sett klarer jeg meg veldig bra i mine kreative tankesprang. Tross de ikke alltid er enkle for andre å forstå. Og jeg tror jeg kan si at stort sett gir det tankesvevende, spinnende hodet meg glede. Jeg finner glede i små ting og gjør de store. Jeg er en gigant. Husker du gleden ved å få en gigant-is fra diplom som barn?
Jeg smiler som en fløtepus og signerer ut – god helg!
aspergerinformator.com 
God helg! Hvis jeg ber deg om å si bra og gode ting, hvor lenge ville du ramse opp gode ting før du nevnte deg selv? Det er viktig at man setter seg selv først og at man tar vare på seg selv. Man må bli den beste utgaven av seg selv. En Asperger kan godt trene på å bli mer sosial osv., men vi er slik vi er. Derfor mener jeg at vi må fokusere på å bli best mulig på de tingene vi er gode på. Og når man hopper over muren, eller bare går ut av porten som er i muren, så får man respekt av de som er utenfor. At man blir god på ting, gjør at man løfter seg selv opp, og gjerne over muren om du vil.
Jeg tenker at den beste partneren, venn eller venninne vil være den som er mest vanskelig, spesiell og annerledes. Fordi det er den som vil hjelpe deg å vokse, for da må man også jobbe med seg selv. Det man blir irritert på ved andre, er ofte et trekk ved seg selv. Om man ikke kan håndtere den som er annerledes, så kan man bare skaffe seg en som er «vanlig» eller «normal. Du er jo faktisk spesiell og annerledes, ikke bare fordi du har Aspergers, men fordi du deler dine tanker. Det du skriver er bra!
En annen ting jeg tenker på om det å komme seg videre, eller over muren om du vil, er det med å jobbe med seg selv. Hvis man er seriøs om å forandre livet, så vil man alltid finne en måte å gjøre det på. Hvis ikke vil man finne unnskyldninger som gjør dagen i dag lettere, men morgendagen hardere. Litt disiplin og fasthet, gjør dagen i dag hardere, men morgendagen lettere og bedre.
LikerLikt av 1 person