Jeg liker å tenke ut i fra språklige bilder jeg leser eller ser. Jeg leste Dolce and banana – som en parodi eller variant over «luksusmerket» Dolce & Gabbana – og begynte å tenke.
Jeg tenkte på pappa og det var en god tanke. Jeg hørte pappa omigjen i hodet mitt, som en gang på 90-tallet fortalte oppriktig og godt at han i grunnen hadde sansen for sånn banankake! Det humret vi i kjernefamilien godt av, dette enkle liksom sagt i det dypeste alvor, og vi koste oss med å spøke over det i alle årene etterpå. Som en evigvarende, nydelig dessert!
Men bananer er virkelig bra – så det er lov å si det litt i alvor også. Som hobbybaker og hobbykokk det siste drøye året, har jeg sett verdien av kunne lage for eksempel banan-is og bananbrød. Det hindrer marsvin, smaker nok bra, er næringsrikt, naturlig søtt og godt og ja – vinn vinn.
Mange har i hverdagen problem når bananene plutselig blir brune, med å rekke å bruke opp. Men da er de på sitt aller søteste – og vil du lage is av dem, er det fint å skjære i skiver og fryse ned så er de klare til å bli «nice-cream senere. Nå for tiden er det også mange som av enten verdier eller allergier velger et vegansk kosthold, og da kan bananen fungere til is uten melkeprodukter i – og som søtning i stedet for honning som er produsert av biene, for eksempel. Å lage is eller kake selv, er jo også en måte å i alle fall få noen ekstra måltider inn som ikke er ultraprosesserte. Hvis man bryr seg om det.
Først og fremst: Banan går fra å være litt kjedelig frukt til å bli fantastisk dessert eller bakevare. Og slike forvandlinger, det gir vel: følelse av luksus i hverdagen. Derfor kan vi signere med et sånt merkenavn kanskje, som en liten spøk. Det humrer jeg over og koser meg med nå mens jeg surfer på nett og finner enda flere fine oppskrifter med bruk av banan. Hva med et brytebrød? En lekker kake? Jeg har også laget og servert wok med banan i, med stor suksess.
aspergerinformator.com 