….når jeg har sett for meg noe i hodet og den eller de andre som er i det samme, har sett for seg det annerledes. Kanskje tatt et annet valg som overrasker meg.
Valget trenger ikke være dårlig i det hele tatt. Det er bare det at jeg ofte blir totalt innstilt på noe og har vansker med å omstille meg når jeg blir «overrasket».
Dette er noe jeg opplever i hverdagen, stadig vekk. Jeg prøver på forhånd å se for meg andre mulige utfall, andre variasjoner over dagene. Likevel kjenner jeg at jeg sliter med å hente meg inn hvis det ikke blir akkurat som forutsett. Jeg sliter med å være like omgjengelig og rund i kantene som jeg jo ønsker å være – og som jeg også tror jeg egentlig er. Jeg er jo inkluderende og har respekt for andre mennesker – også valgene deres.
Det er bare litt som at hvis jeg har sett for meg noe, kan jeg ikke helt forstå hvorfor det brått ble så annerledes og da føler jeg meg ikke særlig høy i hatten. Også fordi reaksjonen min er til å lese i ansikt og kroppsspråk. Ser jeg redd ut? Trist? Og da, da føler jeg at jeg kommer til kort i både hverdagen og interaksjon med andre mennesker.
Jeg ønsker likevel å få det til. Få til å respondere og svare fleksibelt, ekte og godt når noe blir litt annerledes enn jeg hadde tenkt. Det kan være en liten buffer å se for seg flere mulige alternativer på forhånd og det kan være fint å ikke svare helt momentant i situasjonen – heller trekke pusten litt, formulere setningene i hodet og så komme med en mer alminnelig respons på det uforutsette.
aspergerinformator.com 