Jeg tenkte på lykken ved å flyte på sjøen, ligge og bade med og litt på en helt ny flytemadrass. Og så begynte jeg å tenke litt videre og fikk en finurlig latter i hodet! Så falsk den lykken man kjenner da egentlig er – eller så midlertidlig og sårbar i alle fall – for tenk om det kommer et lite hull! Vipps så er flyteevne borte og vi ligger og plasker i et mer eller mindre sjokk.
Noen ganger fører det til en god latter, andre ganger kan man se både barn og voksne bli litt paniske. Dermed assosierte jeg, med dette som utgangspunkt, meg fram til at det er litt sånn som luft-palass eller luftslott – altså ikke helt til å regne med og stole på. Det er heller kunstig og oppblåst og det flotte kan ramle sammen når som helst.
Liker man forutsigbarhet, bør man innstille seg på at flytemadrassen kan få en annen karakter. Man bør ta flotte ting som man hører med en klype salt, drøfte hvor realistik og holdbart det er og ikke ta alt for god fisk, før man vet nok om de faktiske forholdene. Litt som at høres noe for godt ut til å være sant, er det kanskje nettopp det?!
Samtidig: vi må beholde drømmene i oss. Å få lov å håpe på sånt små-sprøtt som en lottogevinst eller i alle fall småflaks i hverdagen kan være fine glimt i øynene våre på grå hverdager. Også rundt egne ambisjoner og tro på seg selv er det lov å håpe på det litt umulige – gi seg selv litt ekstra selvtillit. Men samtidig likevel ikke gå helt i kjelleren om man ikke kjenner seg som Superman og livet ikke er helt som å sveve i luftballong. Det kan være godt nok å ha to bein på jorda. Ikke sant? Klapp på skuldra og flagget til topps: torsdag var det Arbeidernes internasjonale kampdag og flagget vaiet i medvinden på ytterveggen min. Jeg vendte fjeset til og kjente sola i fjeset.
aspergerinformator.com 