Noen ganger, kjennes det ut som jeg tar inn alt. Jeg har antrnene ute og fanger opp. Jeg fanger opp både bra og mindre bra ting, og resultatet er gjerne en cocktail nesten til å bli svimmel av. Noen ganger av glede, noen ganger av tvil. På om jeg er noe bra, eller på om verden vil bestå liksom… sånn for meg også.
Jeg tror at jeg tar inn litt mer enn folk flest nettopp fordi jeg er på autismespekteret og sensibel for sanseuttrykk, og fordi jeg som person på autismespekteret har et godt blikk for detaljer. Dem fanger jeg opp!
Problemet blir mest når jeg oversetter og tolker signalene utifra min egen oppfattelse av meg selv, og kan få vrangbilder som ikke var ment sånn fra den ytre verden. En av styrkene mine er at jeg får nye ideer og fikse løsninger på ting, men samtidig så kokkelerer jeg dem litt too much noen ganger fram og legger til flere eller andre betydninger enn de opprinnelige slik at følelsene mine også er litt vel fikse.
Det behøver ikke bety at jeg blir lei meg hver gang, det kan også bety at jeg blir uforståelig glad objektivt sett, en detalj som jeg fikk til å være utrolig bra og god og oppleve – på innsiden min.
aspergerinformator.com 