Syttende mai er jeg så glad i, moro jeg har fra morgen til kveld!» Jeg hører på sangen, jeg synger i hodet, jeg klirrer i bestikket. Skål, jeg er glad! og jeg håper hele kvelden også blir bra. Det er besøk, borgertog, grand prix og full pakke. Jeg har glede av å være kokk og vertinne og datter – åh, er det livets Kinderegg av rollen å kjenne man kan mestre sånn ganske bra?
Jeg vet at for mange høres det absurd ut når jeg finner intens livsglede hele tiden, en sånn uvanlig stor livsglede også når livet er preget av sykdom etc. Men for MEG er livet virkelig å være til, både i det som er superfint og det som er litt mindre som bestilt. Og stort sett planlegger jeg så godt at gode ting kommer som bestilt på et vis også. Jeg har tatt høyde for mye og sett de små tingene som til sammen gir meg det store, jeg har sett hvordan de spiller hverandre sterke og jeg kjenner meg…. sterk i det svake.
Jeg tar vare på det som gjør meg til et fungerende menneske. Noen med autisme kan bli veldig slitne av mange sosiale inntrykk på en gang. Noen kan også få overload av lyder på dager som denne. Likevel har jeg det gjerne strålende på 17. mai! MEN jeg kan trenge å ikke være i så mange relasjoner på en gang midt i de høytidelige, høylytte, muntre – ja, mange inntrykkene. Jeg har det gjerne bra når jeg er med de som kjenner meg best og som er her trutt og godt. De gir meg grunnmur til å stige i etasjene. Så med trygge rammer, blir jeg et levende bildet som koser seg og deltar med resten. Når jeg kjenner at de menneskene er glad i meg, spiller det også helt null rolle at andre kan være på champagne-frokost eller grillfest med venner, gjerne ti pluss og sånt som folk har det med å samles. Det er ikke det som gjør dagen bra for akkurat meg.
Jeg vil heller, ja mye heller, flagge hos meg, følge litt av landets feiringer på tv kombinert med mine ting ute som å se barnetoget utenfor her jeg bor, vaie med et av flaggene mine (jeg kjøpte forresten 17 nye i fjor!), kjenne korpsets rytme i mine føtter og oppleve borgertoget og mest av alt: ha hedersgjestene som kom til dekket bord, der jeg håper alle kjenner at: vi er så glad i hverandre og har det godt i Norges land! God nasjonaldag til alle som én, enten de feirer i flokk og følge eller nærere ala solo. Skål og hipp hurra!
aspergerinformator.com 