…på denne tida for for eksempel 11 år siden? Jeg stod, satt og lå i beltene. Jeg var begrenset for å kunne fikse å leve – for å stå i det livet jeg egentlig ville leve!
På en måte er i dag mye forandret, samtidig: jeg trenger fortsatt alle rammene. MED rammene og en rett til å få navigere innenfor dem, har jeg det ganske bra og funksjonelt! For meg og andre.
Jeg ser meg rundt. Jeg ser barn vokse til. Jeg ser meg i speilet. Sola har gitt meg farge på huden. Hva føler jeg nå?
Takknemlighet. Jeg neier, skriver et kort til framtida. Et kombinert takke- og gratulasjonskort som jeg signerer med farger i tilværelsen, her og nå.
Det står blomster på bordet. Kakebakst å servere titt og ofte. Gratulere – med nettopp livet vi har, ja tar vare på! Bank i bordet og… jeg håper jeg får være med på «livsfesten» om 5, 10, 11 år til også! At det står til liv når dagens 11-åringer fyller 22 år.
aspergerinformator.com 