Det er lenge siden nå, lenge siden jeg har åpnet de gamle dagbøkene som jeg bar rundt meg på avdelingene jeg var på og enda lengre siden jeg skrev i dem. Det er bare to av bøkene som jeg har den dag i dag, men de gir meg et innblikk: I det som var. I hodet som tenkte også da livet lå i dvale og var begrenset til det ytterste, innerste?
Jeg åpnet den ene av de to dagbøkene på søndag og fant den interessant. Tankevekkende fra en annen tid, men likevel gyldig tross hverdagen er en annen ano 2025. Jeg vil dele noen notater, sporadisk fra tre dager, tilfeldig funnet da jeg åpnet boka litt her og der denne formiddagen. Her er hodet mitt og følelsene ala mars 2008, stengt i en kropp, fanget og ivaretatt på psykiatrisk avdeling. God fornøyelse!
3.03.2008
Kulde
drag
gjennom luften.
en pilgrim
på luftreise
luftetur
i hagen
over snøklokkene
trekker inn
luft
(pennen min gikk tom i stad
så skriften blir blå)(…)
Potetgull
sjokolade
på stuebordet
kalorier
i menns mager
store menn
skitne, halvhvite
t-skjorter
sjonglerer
med kalorier i hendene.
17.03.2008
«(…) De snakker om en mekaniske. At når de avviser meg (ved å sende meg videre), vil jeg vise dem hvordan det er å bli avvist og avviser. Jeg tror ikke på den teorien. Det er mer at det ikke er noe poeng å kjempe mer, for så lite gjenstående tid. (Tapt tillit blir ikke vunnet tilbake).
18.03.2008:
«Dørhåndtaket sitter i menneskehøyde, stående. Det er bare å gripe tak. Taket ser ned på oss. Hengslene holder døren oppe. Jeg ligger nede.»
«Kjolen min er så fin når den ligger i skapet. Mennesketom kjole ligger i klesskapet med navnet mitt på.»
P.S Jeg finner flere ting fra dagen 3.03 interessante som jeg kan dele i senere innlegg, syns bare det ble passe mye til ett innlegg her, så man ikke blir mett av mine levde dager halvveis i innlegget.. More to come altså, av alt det gamle vi har gått i fra – på godt og vondt men mest: godt. Tror jeg vi kan si. Håpe. For dagene som skal komme.

