Inn og ut av munnen

Jeg leste i Alkymisten av Paulo Coelho to setninger som gjorde inntrykk som jeg vil uttrykke i dag. Her er setningene som beveget meg og var tankevekkende god for en anorektiker som prøver så godt hun kan å leve livet sitt: «Det er ikke det som kommer inn i munnen på et menneske som er ondt, sa alkymisten. Det er det som kommer ut av den.»

Ordene fikk meg til å smile, ja det er jo ganske så sant. Maten jeg spiser er ikke ondt, gjør meg ikke ondt, men det man sier til andre kan av og til være både sårende og vondt. Jeg klapper meg på skuldra, gjør meg klar til halv fire-måltidet og sier: bra jobba, liv laga. Ethvert menneske trenger et visst matinntak – og fortjener mer til. Jobben min er å gi kroppen det som kost-lista skisserer opp. Det er bra å si takk for at man mestrer hverdagens krav i stedet for å snakke stygt til seg selv for at man ikke er helt som alle andre.

Jeg syns det er fascinerende hvordan litteratur – selv når den egentlig handler om noe annet – kan virke essensiell for leseren og livet dens. God lese-/livs-lyst! Selv har jeg dårlig med lese-konsentrasjon og dermed også motivasjon rundt å lese for tiden, men når jeg opplever å fange opp slike gullkorn, kjennes det magisk. Også i denne tiden uten så mye lesing, leser jeg litt sakprosa i form av kokebøker! Og de er jo også en inngang til å i det minste gi andre inntak og meg selv input, kunnskap og masse skaperglede.