Når jeg har det vanskelig med hvordan kroppen ser ut – jamfør endringer etter å ha kommet til skade osv. som har gitt markante men og en deformert kropp – så hender det at jeg prøver å finne noe pent, kult eller fint å kjøpe meg som gjør at jeg kan føle meg litt mer vel ute blant folk (og med meg selv ellers) tross alt. Jeg har observert at jeg griper fatt i det som ikke kommer til å endre seg, det stabile. Slik jeg også gjorde da jeg var ungdomsskole-jente livredd for voksen-kroppen!
Det jeg prøver å finne noe fint av, er nettopp sko. Jeg prøver litt ulike for tiden, uten helt å ha funnet full klaff enda. Når jeg har kule sko, føler jeg at de tar noe av fokuset sånn utseendemessig i alle fall, vekk fra resten av kroppen min. Jeg kjøper nye sko, gjerne litt fancy og også gjerne et velkjent merke. Jeg husker hvor eksepsjonelt viktig det var som tenåring å ha merkesko som Buffalo, Art osv. Nå har jeg lyst til å prøve noen Mikael Kors, se om de er gode på foten og om kroppen min går litt sånn mer feminint og elegant på dem. Til tunikaer, kjoler, tights osv. I hverdagen min.
Jeg klarer å forstå mekanismen. Det med å flytte fokus og fokusere på en detalj. Som egentlig ikke er meg men som likevel kan si noe om noe jeg liker og setter pris på. Også går livet sin skjeve eller mer jevne gang. Jeg ønsker meg selv til lykke på opp- og nedturer.
aspergerinformator.com 