...og minst av alle i kjernefamilien min er: jeg! Jeg er et produkt av ekte kjærlighet. Hjertet mitt banker av glede! Jeg kjenner at jeg ikke bare er elsket til livs, men også er godtatt, respektert og elsket som først barn, så ungdom, nå godt voksen. Ja, som akkurat meg – hele veien.
Noen ganger kan jeg tvile, er jeg noe verdt å være glad i? Samtidig, hvilken rett har jeg til å styre andres følelser? Hvis noen er glad i meg bør jeg vel ikke stjele det, gjøre følelsene deres ugyldige? Det må være manglende respekt for andre.
Når jeg er sånn, ja, liksom rasjonell i dette følelsesmessige jeg skriver nå, prøver jeg å klappe meg selv på skulderen. Si: «Bra reflektert, oppsummert og konkludert, Helene.» For hva var vel livet uten en selv og menneskene en er glad i, sant? Da er i alle fall livet noe annet, noe jeg ikke kan få se, oppleve og erfare.
Jeg elsker livet, akkurat i dag! Ordene er ikke utkast til et skuespill. Dette skriveriet er ekte vare, rene ord for «pengene». Tilsammen setninger som kan fortelle at de to menneskene jeg skal ha som gjester i dag, som laget meg, fortsatt holder sammen og at nettopp det er kjærlighet og stort. Stort og essensielt, sånn som menneskeverd også er det. Samhold. Livskvalitet. Det er mine de to som elsker, OG det er også oss – for jeg hører med og takk for det!
Gratulerer med bryllupsdagen 2025. Hilsen Helene
aspergerinformator.com 