Jeg gikk gjennom sentrum på fredag. Jeg møtte et menneske som jobbet hos meg før. Og det var så magisk fint å prate litt sammen! Det gav meg sol i hjertet, og jeg tror strålte tross jeg ikke var forberedt i det hele tatt. Jeg var ute og gikk sammen med personal jeg er godt trygg på, og da var det helt innafor med litt usette ting – og dette var supergodt å oppleve, også å oppleve at jeg klarte å snakke fritt, naturlig og godt.
Jeg tenker videre at selv om noen relasjoner må ta slutt, så finnes vi mennesker for hverandre på et vis. Jeg hadde tenkt på henne og hun hadde tenkt på meg. Og så fikk vi sagt: God sommer og jeg virkelig mente det. Jeg var så glad, jeg hadde det så bra, som om jeg er et menneske som selv om jeg har det litt ustabilt inni meg, er til å regne med. Og det er andre mennesker ofte også, noen spesielt – noen som kan ha betydd noe for deg og får fortsette å gjøre det, også på avstand. Jeg gjentar: god sommer.
aspergerinformator.com 