Fra norsk til engelsk i samme overskrift. Love is in the air, etter en koselig kveld i går med besøk hos meg. I dag er dagen i uka jeg kan gjøre litt annerledes enn på andre dager i uka, med noe mer bemanning øremerket meg og utflukt ut klokka tolv. Jeg opplever det fint å jeg pleier å planlegge hva jeg vil oppleve mens jeg er ute på forhånd. Jeg tror det er der magien i å få mye ut av turen ligger, at med planleggingen rekker jeg ordne mange praktiske ting jeg vil. Ofte går turen til et senter og jeg rekker da innom de butikkene som er relevante enda utflukten er på maks to timer til sammen. Og fra dette, drar jeg en rød tråd inn i det helt hverdagslige:
For meg som – kanskje pga. autismen min – fungerer best når dagene mine og det som skjer i dem er noenlunde forutsigbart og stabilt, kan jeg være med til å legge til rette for at dagene blir det i størst mulig grad. Jeg kan også være føre var og legge alternativ B og C inn om de for eksempel ikke har A der jeg er på jakt etter noe på lørdagsturen min. Eller i livet, sånn mer generelt. At hvis noe ikke kan gjennomføres eller være som man først tenkte, at man har sett for seg hva som eventuelt ellers også kan skje og være forberedt på også det.
Livserfaring kan dermed kanskje gjøre oss mer robuste, det at vi har sett ulike variasjoner av dagene og hendelsesforløp før, til at ikke heller det som ikke var planlagt, føles helt ukjent og derpå uhåndterlig. Jeg tror i tillegg på planlegging også litt på refleksjon, det å se på hva som kanskje gjorde at noe kjentes så vanskelig eller vondt og kunne drøfte og snakke om det – men så klart, av og til er det også lettest å bare være stille. Særlig før var det ønskeligere for meg å formulere det jeg trengte å si muntlig.
Skrivingen har vært et viktig verktøy. Både til å se og forstå, til å kommunisere og til å være litt nærmere en kunstner – gjennom kreativ poesi. Jeg tror det er det at jeg har fått satt ting konkret ned på papiret som har gitt en trygghet til å si det jeg vil si når jeg skriver noe mer litterært. Og samtidig – det skrevne står også som noe konkret på det man har «lært» av livet og omgivelsene rundt seg.

