Flere med autisme responderer godt når ting kjennes noe forutsigbart. Jeg tror det er fordi jeg setter pris på å være godt forberedt på det som skal skje, har gjort meg god til å planlegge – også ned til minste detalj. På kjolen jeg hadde valgt ut til fredagens besøk, er det en rød linje som markerer marg i en notatbok som kjolen skal minen om. Jeg fylte ut resten av dagens tekst med fargerike bilder av samme art på detaljnivået: de rød plommetomatene på en gresk pai, rød tekst på serviettene. Og mer symbolsk og utfyllende, rosene fra venninna mi og under flere blader på duken.
Innenfor alt dette ligger en videre plan for fortsettelse følger, for jeg elsker å invitere til hyggelige besøk hos meg. Jeg kan skrive hyggelige fordi vi har det hyggelig sammen! Selv jeg som er usikker i det sosiale, kjenner at med mine nære som jeg er glad i, at jeg stoler på at vi ikke hadde hatt det sånn om det ikke var godt for flere enn meg: det å være sammen, dele ord over hverdag og liv.
At jeg kan skrive disse ordene gjør meg oppriktig takknemlig for at jeg klarer å navigere og virkelig kjenne glede av å være en del av andre mennesker. Jeg tror at det at jeg har planlagt besøkene mine litt på forhånd, gjør at jeg er mye mer fleksibel, fri og glad når jeg prater og er sosial. Det går på en måte en rød tråd fra begynnelse til lykkelig slutt med planlegging, gjennomføring og «tusen takk for i dag!» Jeg ser sammenhengene, forstår dem og kan dermed legge til rette for at jeg og andre har det bra sammen! Jeg signerer håpefullt og litt kuvsforelska med et rødt hjerte, tripper inn på soverommet for å kippe av meg mine røde sko og har de klare til neste gang jeg setter i stand og tar dem fram!

