Min pride, sommerstolt over hverdagene som utgjorde ferie og livsglede

Jeg tenker på flagg. Flagrende glede! Sommer-stolthet over hverdagene som utgjorde ferie og livsglede, sol og delvis Selvaksept og masse delt glede i samvær både med familie og de som mer har meg som arbeidsplassen sin. Uten at innlegget eller følelsen skal handle om Pride eller andre politiske ideologier. Det er en feiring av livet, menneskene, det å være tilstede. Ja, det handler om livet. Og det har jeg (bank i bordet). I dag, sensommerbegynnelsen i 2025. I dag som jeg har vært en tur i Istanbul (red. anm. en litt eksotisk butikk der de blant annet har flotte grønnsaker og frukt!). Den «reisen» inspirerer en spirende baker og kokk ala «Asperger fikser hverdagen hun ikke egentlig er helt i selv.» Og jeg tenker: så fint det er! Så fint at livet kan gå på kryss og tvers og veves sammen til en middelvei. Der jeg kan være meg og andre kan være seg og at vi kan fungere i et samspill tross jeg ikke tenker, føler og er på identisk måte som folk flest kanskje. Jeg er mye usikker. Jeg analyserer og lurer. Er jeg bra nok, kommer jeg til å kunne leve og ha det bra videre? Uansett, jeg setter flagget til topps i hodet og går på med friskt mot. Jeg øver på ordene, smaker på de og setter det som jeg mest vil si ut i tale. Så får vi se, om ordene mine faller i skikkelig god jord, om noen kan smile, spire og vokse på det vi snakker om sammen, og at vi ender i et fint, gjensidig smil. Kanskje drømmer jeg. Kanskje blir det likevel virkelig. Det handler kanskje mest om å våge… for seg selv og andre. Førstnevnte er vanskelig, sistnevnte motiverende. Eller noe sånt. Uansett: jeg ønsker god lørdag, alene og sammen. Med de man tenker på, bryr seg om. Kanskje er man fysisk sammen. Kanskje blir det en sms. Eller kanskje er det litt av alt. Hos meg i alle fall: enorm tankevirksomhet å tenke, lære og leve videre med og pga. av. Ja, sånn klarer jeg meg godt nok til å forstå også andre til mer tilstrekkelig grad! Jeg setter fem stjerner på skulderen deres, som til en oberst. Ja, det handler om å se opp til andre mennesker som verdifulle på sitt vis.