To romaner jeg har lest og anbefalt videre, også lånt bort for at noen skulle oppleve, er De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten av Kjersti Anfinnsen. Nå har bok tre i denne trilogien om hjertekirurgen – her pensjonert og på dødsleie – kommet: Dødsverk (Kolon forlag 2025, boka mi er et lesereksemplar fra forlaget). Jeg ser i de gamle blogg-notatene mine at jeg leste Øyeblikk for evigheten da den kom ut og at det var om høsten i 2021. Det er rart å tenke på, for jeg husker den så meget godt og har ikke lest den på nytt i mellom.
Uansett – nå er jeg oppdatert og oppfrisket i Birgittes (siste) univers, som dessverre ved veis ende i boka ikke er mer – videre. Man kan tro jeg burde hatt en spoiler alert her, men likevel trengs det ikke: det handler om livets gang, annonsert på bokas bakside. Boka handler om alderdommens siste fase. Den lener seg på fakta om pallativ behandling. Anfinnsen skriver mesterlige om noe vi ikke så ofte løfter opp i dagslys, ikke leser så mye om tross det gjelder mang en mann og kvinne. Jeg leser med letthet det tunge, sidene er korte, nesten som prosa, små biter som utgjør en helhet, ja en reiseskildring på menneskets siste stadium inn mot den unngåelige slutten.
Samtidig: livet våkner i meg. Jeg kjenner: hold fast, Helene. Hold fast selv om det kan være ubehag. Fordi: linjene jeg leser er også liv – for meg. Boka er et vakker, ærlig, rett på siste sukk fra et sted i mørket. Der jeg likevel aner lyset. Glimtene i at noen kommer på besøk, tross man ikke «vil». Jeg får øye på det fine med at noe skal fortsette videre, selv bagateller. Trivialiteter som blir viktige og folk griper etter i det pinefulle, som å skrive minneord for den som ligger dødssyk, Man utruster seg til det som måtte komme, tross man aldri egentlig kan forberede seg fullt og helt på det tror jeg. Et annet eksempel: fordele eiendeler mens det fortsatt er tid, til å spørre for eksempel.
Jeg svarer terningkast 6. En bok verdt å lese, også for oss som mest sannsynlig skal leve i dag også.
aspergerinformator.com 