Veldig mange mennesker, kan aldri fatte eller begripe for eksempel luftegårder – at det kan kjennes helt ålreit å sitte på innsiden av de på psykiatrisk. Jeg opplevde det som en frihet innenfor det fastlåste. Det ble rom for luft og sol og varme uten at andre var stresset, bekymret på mine vegne. VI kunne hygge oss – sammen! Er det ikke det livet handler om? Delvis i alle fall.
Jeg er takknemlig for at jeg ikke er et sted – både fysisk og mentalt – som gjør at friheten må skje innenfor rammen av en luftegård nå. Men likevel: minnene om det, er ikke vonde. Jeg trakk fram eksempelet mitt en dag de i nyhetene eller «Nytt på Nytt «snakket om gjerder rundt barna. Som en tragedie, noe inngripende? Jeg ville fortelle om min opplevde glede av at vi sammen kunne slappe av. Det var ikke behov for å prøve å stikke av, bort fra meg selv. Jeg kunne være i nuet. Og ha det godt nok, og så trygt at framtiden lå der framme, ja HER framme.
I dagliglivet mitt er jeg på flere arenaer – både hjemme hos meg selv, på jobb, ute og går tur, er i butikken, er av og til på besøk hos familie. Jeg kan ha det bra alle steder, men jeg registrerer – med litt tungt hjerte – at det er når jeg har mine faste vegger rundt meg og personal jeg er vant med, at praten min over tid fungerer bedre i forhold til også de jeg er glad i når vi er sammen, at jeg ikke blir like utmattende for de rundt meg kanskje? At jeg finner en ro og kan hvile mer eller mindre i vater. Likevel – setter jeg veldig pris på det å kunne være fleksibel og også oppleve andre ting, utenfor rammene av hjemmet og heller hjemme hos de jeg er mest glad i eller på ferietur – og DET er jeg robust nok til i intervaller (en liten uke er superfint) når jeg har en stabil grunnmur og vende tilbake til.
Jeg erkjenner at jeg trenger rammene mine for at jeg skal mestre livet mitt. Det er trist – men det gode og trygge i det er finnes: det at jeg forstår og kan virkelig kjenne at det omfattende hjelpesystemet rundt meg er nødvendig og at diagnosene mine passer på en prikk. At jeg er på rett plass sånn diagnose-messig med påfølgende resultat av tiltak, er noe jeg kan godta fordi jeg virkelig forstår – og også ser, at mine ting passer med det jeg ikke får til – og FÅR TIL! Med fortsatt stabilitet kan jeg være fri. Fri til å leve livet mitt, også sammen med andre! Velkommen til meg, rett som det er – vi fastsetter et klokkeslett og jeg gleder meg vilt. Takk for at dere – spesielt dere som jeg inviterer hyppigst og er kjernen min – er glad i meg.
aspergerinformator.com 