Jeg leser og snakker. Jeg skravler om det som jeg ser på tv, leser, observerer i samfunnet, opplever, arbeider med – så lenge jeg kan si det i eget tempo og ikke får spørsmål direkte, da makter jeg ikke å svare tross jeg egentlig vil.
I eget tempo, på mitt initiativ, kan jeg mestre mange slags samtaler. De siste dagene, har jeg og flere jeg har snakket med, sett litt fram til Tven i kveld, ja søndagskvelden via tv2 med Kokkeskolen i regi av Hellstrøm og Truls. Det er også en litt livets skole, i form av å prøve, feile, lære, se. Og også: inkludere andre mennesker, også om man har en egen visjon, som for eksempel å vinne konkurransen. Alle andre, skal likevel telle med. Som mennesker. Og dette, det har jeg kjent på når jeg snakker med andre: at det å gi noen ord til andre, og dele betraktninger med andre som ser på det samme, åpner opp for dialog og observasjon for nyanser vi mennesker fanger opp forskjellig. Det bekrefter vi er unike, og egentlig litt fine – akkurat som krydder i en matrett utfyller vi hverandre og gjør samtalen mer helhetlig, balansert og komplett.
Forrige helg var forresten temaet i kokkeskolen taco på lørdagen, og det inspirerte meg til å velge tortilla-sprø skaping her hjemme til fredagsvisitten i forrig-gårs. Forrige søndag, var det skitt fiske, på en måte – med skikkelig god innføring i fisketilberedning! I går fikk vi fritt vilt med viltmat på menyen, og i kveld venter vegetar med intet mindre enn vin som tema nummer to. Kanskje blir det nye ord, kunnskaper og uttrykk å skravle videre om?
Andre slike programmer som gir meningsfulle, håndfaste smalltalk-emner for tiden er for meg både Skolebytte og Fjellhytta. Også Debatten på nrk og nyhetssendingene i både nrk og tv2 samt God morgen, Norge, gir noe å skravle ut i fra. Ja, enkel «abc» med andre bokstaver/uttrykk for å få blod på tann! Skal vi skravle?
aspergerinformator.com 